-Det beste med å jobbe her? Det må være folka. Det er et veldig, veldig godt miljø hos Emil Solbakken AS. Dessuten får jeg sett meg om i distriktet, og treffer masse hyggelige folk ute også, både kunder og andre håndverkere, sier den fortsatt ganske ferske montøren Ronny Motrøen-Myrvang.
10. oktober er det nøyaktig fire måneder siden Ronny hadde sin første arbeidsdag hos Emil Solbakken AS. Det har vært noen flotte dager, synes montøren.
Allsidig mekanikerutdanning
Han har mekanikerutdanninger i massevis, og en yrkesbakgrunn som kan ta pusten fra de fleste, men montering av porter hadde ikke 48-åringen vært borte i før.
-Nei, det var helt nytt for meg. Men jeg har fått god opplæring her, så nå blir jeg sendt ut en del på egenhånd. Det er koblingsboksene og det elektriske som er den største utfordringen, sier Ronny, som liker å bryne seg på en og annen nøtt i arbeidsdagen.
-Akkurat nå holder vi på å montere porter i et stort og flott garasjebygg. Men det er så fint gipsarbeid i taket her, at jeg strever med å finne skruefeste. Jeg må nok frem med stendersøkeren, ler den sympatiske montøren.
Mye på farten
Han er født og oppvokst på Elverum, men de omflakkende arbeidsårene førte unge Ronny både hit og dit i Sør-Norge. Han arbeidet for eksempel som vaktmester i hovedstaden da han traff igjen ungdomskjæresten Liv Hilde. Det var hun og de to små barna hennes som fikk Ronny tilbake til fødebyen. Paret er for lengst godt gift, barna er blitt voksne, og Ronny og Liv Hilde er bosatt på Vestad, noen hundre meter nord for Elgstua, og i gangavstand fra den nye jobben til montøren.
-Det blir nok til at jeg bruker bilen. Jeg farter så mye rundt på jobben, at det er mest praktisk. De siste dagene har jeg vært på Tynset, Alvdal, Lillehammer og Kongsvinger. Det er store avstander i distriktet vårt, og en får jammen sett seg om i denne jobben.
Skjedd mye fint i det siste
I likhet med så mange andre, var Ronny Myrvang koronapermittert under store deler av pandemien, og lykken var stor hos familien Motrøen-Myrvang da telefonen kom om at jobben var hans hvis han ville ha den.
-Vi har en campingvogn som står fast på Lillehammer, og vi var der da jeg fikk jobbtilbudet. Fy fader så glade vi ble. Dama begynte faktisk å gråte av lettelse.
Og ny jobb er ikke det eneste Ronny har fått i det siste. I garasjen står en 76-modell Suzuki 400 som han arvet nylig etter en onkel, og som skal plukkes fra hverandre og settes i stand igjen til «svarte vinteren», som han sier. Den digre Harley´en måtte nemlig ofres da det skulles bygges på huset på Vestad for noen år siden, og i mellomtiden er motorsykkelinteressen blitt holdt i live på finn.no og andre nettsteder.
-Og så ble vi besteforeldre for 10 måneder siden. Vi er der og klemmer og lukter på guttungen minst et par, tre ganger i uka. Jeg gleder meg veldig til å ta han med i verkstedet og lære han å skru!