bildet viser gruppebilde av ansatte

Tre generasjoner Solbakken feirer de første 45 årene

Tre generasjoner Solbakken er såre fornøyd med tingenes tilstand i Emil Solbakken AS. I år er det 45 år siden eldstemann Emil startet opp garasje- og industriportvirksomhet i Elverum og noen måneder siden sønnesønnen Kristoffer overtok den daglige ledelsen av familiebedriften. Men noen storstilt feiring er det ikke tid til.

Det er Kjetil Solbakken som nylig overlot lederansvaret til sønnen Kristoffer etter omtrent to tiår i sjefsstolen. Han trives nemlig vesentlig bedre ute på anleggsplassene enn på kontoret. Men han er fortsatt styreleder og hovedaksjonær, og det er sønnen godt tilfreds med.

-Det er fint at de gamle ikke gir seg helt. De har jo mye kunnskap og erfaring som det er bra at vi kan ta med oss videre, smiler Kristoffer Solbakken.

Naglegutt

Det er temmelig mange industri- og garasjeporter siden Emil Solbakken bestemte seg for å satse for seg selv i 1976. Det nøyaktige antallet har han mistet oversikt over for mange år siden. De har ikke tid til å holde på med slik fintelling i bedriften som bærer navnet hans. Men det lå slett ikke i kortene at det var slike ting den unge mannen fra Kvænangen i Nord-Troms skulle drive med.

-Jeg begynte som naglegutt på et skipsverft i Oslo. Den første jobben jeg hadde var å varme opp naglene og heise dem opp til de eldre karene som jobbet på skroget, ler veteranen.

Til Elverum i 73

Men unge Emil Solbakken ble lei av hovedstaden etter noen år, og flyttet tilbake til Kvænangen der planen var å drive et sveise- og bilverksted sammen med en kamerat. Med på flyttelasset var en ung dame fra Elverum, og etter ganske kort tid ble sønnen Kjetil født. Men livet i Nord-Troms ble ikke akkurat slik den lille familien hadde sett for seg. Det ble for lite sveising og for mye mørketid, og etter noen år flyttet Solbakken til Elverum. Det var i 1973. Med unntak av noen år i hovedstaden med studier og arbeid for Kristoffer, har familien levd og virket i Elverum helt siden den gang.

Mer enn nok å gjøre

Etter noen år på Ulefoss og Scandip bestemte Emil Solbakken seg for å starte for seg selv. I løpet av de siste årene hadde han skaffet seg solid erfaring med industriporter, og visste at det var marked for en freelancemontør i distriktet. Han innredet garasjen som verksted og et av soverommene i huset ble kontor.

-En må jo starte et sted, ler veteranen, og forteller at det nystiftede enkeltmannsforetaket tjente penger fra første dag.

-Det var mye jobb med kranbærere, industriporter og rulleporter de første årene. Det var mer enn nok å gjøre.

Ute hele tiden

Da han var ferdig med skolen i 1983, begynte Kjetil Solbakken å arbeide i firmaet til faren. Han var ansatt nummer to, og var utleid til andre firmaer store deler av tiden. Om det forekom gnisninger mellom tenåringssønn og hardt arbeidende far, så var det i alle fall ikke slikt en går og husker på.

-Net, det kan jeg aldri tenke meg at det var, sier Kjetil Solbakken, og faren nikker bekreftende.

-Det var vel ikke tid til slikt, heller. Du var jo ute stort sett hele tiden, og vi var travelt opptatt begge to.

Den eneste tøffe tiden

På slutten av 80-tallet kom det store krakket som gjorde en ende på jappe-tiden, og sendte sjokkbølger over store deler av verden. Elverums-distriktet ble truffet hardt og brutalt rundt tiårskiftet, og de første årene av 90-tallet er den eneste perioden i sin til nå 45 år lange historie at Emil Solbakken har hatt problemer.

-Det var en tøff tid. Full stopp over alt. Det var ikke før i 1993 at det begynte å ordne seg. Da fikk vi en del store jobber i forbindelse med Lillehammer-OL. Vi monterte blant annet alt av porter til Håkonshallen. Det var stort for oss. Siden den gag har det vært mer eller mindre full gass hele tiden, forteller Kjetil Solbakken.

Vokser stadig

Rett etter tusenårsskiftet hadde firmaet vokst så mye at Emil Solbakken besluttet å omdanne bedriften til aksjeselskap. Kjetil kom inn på eiersiden.

Året etter bestemte Emil seg for å trekke seg tilbake i en alder av 66 år.

-Jeg gadd ikke mer, ler veteranen.

-Nei det skal være visst. Vi så jo ikke snurten av deg på et halvt år, smiler sønnen Kjetil.

Men grunnlegger og pensjonisten er fornøyd med måten arvtakerne har forvaltet livsverket hans på.

-Ordentlig dyktige har de vært. Selskapet vokser jo stadig, og både kunder og ansatte er fornøyde. Det er ingen ting som er bedre enn det.

Det meste skjer på nettet

Mens Kjetil Solbakken mer eller mindre vokste opp i bedriften til faren, var situasjonen en helt annen for den nåværende daglige leder Kristoffer Solbakken.

-Det var veldig viktig for meg at han måtte finne ut av disse tingene selv. Jeg ville ikke tvinge på han noe som helst, sier Kjetil Solbakken, som likevel vedgår at det var sårt tiltrengt da Kristoffer valgte å flytte hjem til Elverum og engasjere seg i selskapet i 2016.

-Etter at han kom slipper jeg å bruke så mye tid på kontoret. Han er mye flinkere til det enn jeg er.

I mellomtiden hadde Kristoffer Solbakken studert forretningsutvikling på Markedshøyskolen i Oslo, og jobbet to år som rådgiver for et stort leasingselskap.

-Før i tiden hadde de en selger som reiste rundt i distriktet og skaffet oppdrag. Nå foregår alt kontorarbeidet på nettet. Forespørsler, tilbud, ordre og faktura. De største jobbene kan du regne på i en uke.

Fornøyde kunder i 45 år

Selv om det er mye som er forandret på 45 år, er selskapet Emil Solbakken AS fremdeles lett gjenkjennelig. Produktspekteret har utvidet seg. Det samme har tjenestetilbudet. Men bedriften selger fortsatt branndører og brannporter fra Ulefoss, slik de har gjort helt fra starten, og porter og dører fra Lindab og Ajab, som de har solgt og montert siden begynnelsen av 90-tallet.

-Vi har tatt små skritt av gangen, og ikke tatt de store sjansene. Det har vært viktig for oss hele tiden å unngå voksesmerter, forteller Kjetil Solbakken.

-Vi har alltid vært flinke til å legge realistiske planer, og hele tiden jobbet med å forbedre ting i det små. Kvalitet har alltid vært viktig for oss. Både kunder og leverandører krever service. Og det er jo fornøyde kunder vi lever av. Det har vi tenkt å gjøre de neste 45 årene også, smiler Kristoffer Solbakken.